Globalisering og deg

Velkommen til elevrådets globaliseringsblogg! Med denne bloggen håper vi å være i stand til å lære akkurat deg om globalisering, og hva denne internasjonale prosessen kan bety for deg, for media og for vår kultur. For at dere lettere skal forstå dette, vil det være matnyttig å definere nettopp ordet globalisering. Wikipedia (http://no.wikipedia.org/wiki/Globalisering) definerer globalisering som:

"Globalisering er et uttrykk for en økende grad av samhandling, integrasjon, påvirkning og gjensidig avhengighet mellom folk og stater innenfor områder som økonomi, samfunn, teknologi, kultur, politikk og økologi."

Vi skal, som sagt, i denne omgang fokusere på det kulturelle aspektet. Vi håper det smaker!

Globaliseringens nyhetsbilde

Globaliseringsprosessen tydeliggjør seg ofte i nyhetsbildet, da spesielt i aviser. Som definert tidligere er samhandling mellom nasjoner en svært stor del av globaliseringen. Landegrenser viskes sakte ut, og teknologien forbedres. Det er nå mulig at en nyhetssak publisert i New York når Fosen iløpet av få minutter. Viktige og uviktige hendelser er aldri langt unna. Vi kan også se en endring i hva folk interesserer seg for. Mens det før var norsk fotball som var enerådende i mediebildet, kan man i dag nesten si at engelsk fotball er større i Norge enn den norske. Nedenfor ser vi to forsider fra samme avis - med femti års mellomrom.


Nyheter om at Sovjet hadde vunnet kappløpet mot USA om å sende det første mennesket ut i verdensrommet fikk verdensomfattende oppmerksomhet. Bildet her viser forsiden til Stavanger Aftenblad i 1961, kort tid etter at Yuri Gagarin hadde kommet trygt tilbake fra sin romferd.

På forsiden til Stavanger aftenblads nettutgave femti år senere, ser vi at hovedsaken er noe mer jordnær; fotballspiller Wayne Rooneys hårproblemer og påfølgende hårtransplantasjon, selvfølgelig akkompagnert med bilder og utfyllende beskrivelser. Denne saken var også sentralt stoff i flere andre aviser, både riksdekkende og lokale.














Disse to sakene er gode eksempler på hva globaliseringsprosessen kan gjøre med nyhetsbildet på godt og vondt. Den frie flyten av informasjon vi i dag drar nytte av, gjør slik at saker som mest sannsynlig aldri hadde fått spalteplass for femti år siden, blir slått opp på forsiden i dag. Mens det før krevde en stor internasjonal hendelse for at nyheter fra andre land skulle havne i nyhetsbildet, sånn som den første romferden, er det i dag nok med en fotballspillers hårmanke, eller mangel på, sådan. På noen måter kan dette være positivt. Vi blir selvfølgelig mer opplyste. Vi lærer også mer om forholdene i andre land, og om menneskene som bor i disse landene. Likevel kan det være relevant å spørre oss selv om alt det vi får høre om virkelig er viktig?

Blandet kultur?

Etter hvert som landegrensene blir mer diffuse, så blir også "grensene" mellom kulturer visket ut. Innvandring og medfølgende utvandring skaper arenaer hvor forskjellige kulturer møtes. Svært få land har en homogen befolkning. I de aller fleste tilfeller har landet en majoritetsbefolkning med påfølgende majoritetskultur, og flere minoriteter med sine egne kulturinntrykk og tradisjoner. Likevel trenger ikke denne utvekslingen, denne blandingen, nødvendigvis å foregå på det fysiske plan. Import og eksport av ulike medieinntrykk kan også være svært informerende når det gjelder andre kulturer. Nedenfor ser vi to medierelaterte eksempler på to eller flere vidt forskjellige kulturer som møtes.

Bend it like Beckham (2002) er en film som omhandler ei indisk jente bosatt i London som trosser foreldre, tradisjoner og kulturen sin, og begynner å spille fotball sammen med de engelske vennene sine. Filmen viser godt, dog fiksjonelt, hvordan mennesker, særlig ungdommer, som tilhører "flere" kulturer klarer å balansere mellom sin tradisjonelle kultur, og de nye inntrykkene.

Den norske filmen "Izzat" fra 2005 er et eksempel på et norsk kulturkræsj. I denne filmen møter vi tre pakistanske gutter som bor på østkanten av Oslo. Selv om de har få problemer med å tilpasse seg den norske kulturen, blir de likevel fristet til å begå kriminelle handlinger sammen med en pakistansk gjeng.

Begge disse filmene er gode eksempler på hvilke utfordringer mennesker kan møte når de blir utsatt for nye og ukjente kulturelle inntrykk, hva som skjer når to radikalt forskjellige kulturer møtes, og hva slags press og forventninger dette medfører. Selv om disse eksemplene er fiksjonelle, skal vi ikke se bort i fra at slike scenarioer utspiller seg hver dag. Etter hvert som globaliseringsprosessen fortsetter, vil slike kulturmøter bli mer og mer vanlige, mer og mer dagligdags. I noen tilfeller vil dette være positivt, men i andre tilfeller kan det gå galt.

Negative hendelser?

Selv om globaliseringsprosessen kan føre med veldig mye bra, kan det også oppstå negative hendelser når ulike kulturer møtes. Et eksempel på dette kan være karikaturstriden fra 2005. Publiseringen av karikaturer av Islams fremste profet Muhammed, av den danske avisen Jyllands-Posten (også senere utgitt av norske aviser) skapte furore i mange muslimske land.

Karikaturene ble ansett som svært krenkende av mange muslimer, og fikk sterke reaksjoner. Selv om helsiden Jyllands-Posten trykket, var det kanskje eksempelet til venstre de aller fleste reagerte mest på. Bildet viser ikke bare ansiktet til profeten Muhammed, det forestiller også turbanen hans som en bombe, en klar referanse til selvmordsbombere.

Reaksjonene lot ikke vente på seg. I mange muslimske land svarte opprørte ekstremister med å brenne Europeiske flagg, blant annet det norske og danske flagget, som vist på dette bildet. Flere europeiske ambassader ble også angrepet og satt fyr på i ukene og månedene etter publiseringene.







 Oppstyret førte til en opphetet debatt angående ytringsfrihet og vern av kultur, samt toleranse. De aller fleste ble enige om at ytringsfriheten er svært viktig, men at man bør bruke den med hensyn, og ikke si eller gjøre provoserende ting kun for å provosere. Denne striden er et av de klareste eksemplene på globaliseringens makt og utbredelse. Det er ikke sikkert at en slik konflikt hadde fått slik oppmerksomhet, eller i det hele tatt oppstått, for tjue år siden. Den er også et eksempel på at globaliseringen ikke bare er en positivt utvikling- den kan også føre til konflikt.






                                                                                               

Recap

For å oppsummere denne bloggen, samt svare på vår problemstilling, kan man fastslå at globaliseringen er en prosess på godt og på vondt. Den foregår på flere arenaer, det rent kulturelle, og det mer fysiske. Globaliseringens påvirkningskraft manifester seg også i hvordan vi bruker media. Nyheter fra andre land, selv mindre viktige saker, er ikke lenger kun å finne i riksdekkende medier, men også i lokale. Globaliseringen kan også føre med seg konflikt, spesielt hvis vi som mennesker og samfunn ikke kan eller vil forstå at visse kulturer er annerledes, og at det ikke nødvendigvis er noe galt med det. Å unngå et rent etnosentrisk synspunkt er viktig for å unngå gnisninger. Vi håper at vi med denne bloggen har klart å ihvertfall introdusere dere for fenomenet globalisering, og hvordan denne prosessen kan påvirke oss og samfunnet rundt oss, både positivt og negativt. Takk for oppmerksomheten!